Før 1. verdenskrig

Jeg er så lur at jeg tar nyere historie som privatist i disse dager, og i den anledning kom jeg til å bruke gul markeringspenn over følgende setning fra læreboken min: "Til tross for opprustning og allianeser trodde de færreste på noen storkrig. Eksperter hevdet at stormaktenes økonomier var blitt så vevd inn i hverandre at krig mellom dem var utenkelig." Utdraget er hentet fra kapittelet om 1. verdenskrig

Se bare likheten med dette mye brukte ja-argumentet!: "Land i forpliktende samarbeid går ikke til krig mot hverandre. EU har sikret freden i Europa etter andre verdenskrig." (sitat fra jasiden.no)

Et annet flott sitat i sakens anledning: "Europeerne trodde at de vandret mot nye høyder der framgang og en rikere kultur rådde, der velsignelsene fra moderne vitenskap og oppfinnelser skulle utbres i stadig videre kretser, og der til og med konkurransen mellom landene skulle bli til det beste! Istedet snublet Europa (...) fram mot en katastrofe." (sitat av Palmer og Colton, amerikanske historikere)

Selv om jeg syntes dette er et veldig vittig situasjonsbeskrivelse av hvordan folk tenkte før første verdenskrig, må jeg innrømme at jeg selv også er en del av de menneskene som ikke tror på noen storkrig i nær fremtid. På samme måte som menneskene den gangen trodde at stormakter med økonomier som var godt vevd sammen ikke gikk til krig med hverandre, tror jeg også nå at nasjoner med handelspartnere i andre land vil vente litt ekstra før de evt. trykker på the big red shiny button. Selv om EU bygger opp en hær, er jeg ikke spesielt bekymret for hvorvidt EU vil angripe Norge. Det er nemlig en forskjell på EU nå, og de alliansene som var i forkant av 1. verdenskrig; dagens EU omfatter et langt større område, og er i praksis også alliert med USA gjennom NATO.

Men la oss nå lete etter kriger i nærmeste framtid likevel. Jeg tror vi må erkjenne at de fysiske landegrensene innad i Europa nok ikke blir dem det i første omgang strides om. Med ulike mennesker, kulturer og livssyn flytende rundt omkring i samme røre er det ikke så lett å plukke ut noen å angripe. Men det som samtidig er en fare med denne måten å blande rundt på folk, er at vi får situasjoner som f. eks på Sri Lanka, i Østerrike-Ungarn (for de som fremdeles henger med på nyere historie -pensum), i Kurdistan (som ligger i fire ulike land), flere steder i Midtøsten, alle de 31 stedene det per definisjon er borgerkrig den dag i dag, og alle andre steder der det er fare for borgerkrig på grunn av stor spenning mellom ulike folkegrupper i samme geografiske område.

Noe som kan være litt lettere å tenke seg er kanskje at EU og USA gjerne vil blande seg inn andre plasser, for eksempel i Midtøsten

La oss si at EU plutselig bestemmer seg for å støtte palestinerne i Midtøstenkonflikten (det er vel ikke et såå stort tankesprang? Mange store medier i Europa er tross alt nokså pro-palestinske, og store deler av innbyggerne i Europa støtter palestinerne). Da blir EU uenige med USA, som etter alt å dømme vil støtte Israel. Hvis politikerne blir skikkelig sint, kastes i beste fall økomisk sikkerhet på båten med klar beskjed om at dette handler om prinsipper! Se bare på historien om 1. verdenskrig!

Er det én ting historien viser oss med full sikkerhet, er det at den gjentar seg selv med mer eller mindre jevne mellomrom. I have no faith in humaity whatsoever.